Ersj

Å være noe midt mellom en ung kvinne og en jente kan av og til være svært frustrerende. Ikke bare skal man finne ut ting om seg selv og teste både det ene og det andre, mens man i tillegg skal jobbe, ta utdanning eller kanskje begge deler.Også har man gutter da, eller menn. Vi legger faen så mye makt i deres hender. Liker han det eller det? skal jeg snakke om ting han liker, nei nei, jeg må være meg selv, men fuck da, man blir så sinnsykt usikker og ofte veldig klein. Hvis man er ute, så spiller det ikke noen rolle, litt klining der, litt sex her, men man treffer sannsynligvis ikke den personen igjen. Derimot kan det bli svært ubehagelig med gutter man vet man skal omgås i en lengre periode. LOL. Hva med å droppe dem? ikke tenke på om hva de synes om deg osv....problemet er at det er også utrolig vanskelig. Når man aldri har vært ordentlig forelska, og det første og eneste forholde man har vært i, sugde makrell i tomat, så kan det virke litt fjernt å plutselig falle for en person. "Når du minst venter det" jaja sikkert. Og hva hvis denne personen ikke er interessert i deg? Bais og mer bais. Orker ikke å alltid prøve så hardt, hvorfor kan ikke norske menn få ræva i gir? Det er nok noe alvorlig galt med meg, jeg bare vet det ikke selv, liksom en gal manns oppfatning av seg selv om et normalt menneske. Jeg er en ert. Så gir man opp da? Føler at kattedametilværelsen roper på meg.